Diabetisk ketoacidose
| Diabetisk ketoacidose | |||
|---|---|---|---|
 Behandlingen starter med infusjoner med insulin og væske. | |||
| Område(r) | Endokrinologi | ||
| Symptom(er) | Oppkast, magesmerte, polyuri, forvirrelse | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | E10.1 | ||
| OMIM | 612227 | ||
| DiseasesDB | 3709 | ||
| eMedicine | 118361 | ||
| MeSH | D016883 | ||
Diabetisk ketoacidose (DKA), også kjent under navnet syreforgiftning, er en livstruende komplikasjon hos pasienter med ubehandlet diabetes mellitus (kronisk høyt blodsukkernivå eller hyperglykemi). Nesten komplett insulinmangel og forhøyet nivå på bestemte stresshormoner kan sammen forårsake DKA. DKA er mest vanlig hos pasienter med diabetes type 1 men kan også forekomme hos pasienter med diabetes type 2. Spesielt for den siste gruppen kan komplikasjonen oppstå under fysiologisk stress, så som under en infeksjon.
Pasienter med ny, udiagnostisert diabetes type 1 kommer gjerne til sykehus med DKA. DKA kan også oppstå hos kjente diabetikere som ikke tar insulin. DKA var tidligere en hyppig dødsårsak hos diabetes type 1-pasienter før insulinsprøyter ble tilgjengelig.[1]
Biokjemisk årsakssammenheng
[rediger | rediger kilde]DKA kjennetegnes ved hyperglykemi, acidose og høye verdier på sirkulerende ketonlegemer. Komplikasjonens patogenese skyldes hovedsakelig acidose. Overproduksjon av ketonlegemer reduserer blodets pH-verdi; blod med lavere pH enn 6,7 er uforenelig med liv. Et frembrudd av DKA kan skje raskt, ofte i løpet av 24 timer.[2]
Hos dyr
[rediger | rediger kilde]Drektighetsforgiftning hos sau er et eksempel på ketoacidose.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Eledrisi MS, Alshanti MS, Shah MF, Brolosy B, Jaha N (Mai 2006). «Overview of the diagnosis and management of diabetic ketoacidosis». The American Journal of the Medical Sciences. 331 (5): 243–251. PMID 16702793. doi:10.1097/00000441-200605000-00002.
- ^ Powers AC, red: Kasper DL, Braunwald E, Fauci AS (2005). Harrison's Principles of Internal Medicine (16. utgave).
| Symptomer |  | |
|---|---|---|
| Blodprøver | ||
| Behandling og utstyr | ||
| Komplikasjoner | ||
| Organisasjoner | ||
| Annet | ||
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |